Jorden og Månen er mer som en dobbel planet enn en planet og en måne. Månen er ganske stor i forhold til Jorden-om lag en fjerdedel av Jordens diameter. De to med tyngdekraft samhandle med hverandre, mest kjent som forårsaker Jordens hav tidevann.
samspillet har andre viktige konsekvenser. Over tid, Månens rotasjon har blitt tidally låst, slik at samme side of the Moon alltid peker mot Jorden. Og Månen handlinger for å stabilisere en «vingle» i Jordens akse., Over milliarder av år, og dette har ført til et mye mer stabilt klima, som var vennlig til utviklingen av livet. Jorden-Månen samhandling også bremser Jordens rotasjon av om to millisekunder per dag per århundre.
Månen sannsynligvis dannet i et «big klask.»
teorien oppsto etter at forskere har analysert steiner brakt til Jorden av Apollo astronautene og Sovjetiske Luna prober, samt målinger av seismometre venstre på måneoverflaten til å spille inn «moonquakes.»
Sine studier viste at Månens sammensetning ligner som av jordskorpen og mantelen., Fra denne, forskere konkluderte med at en Mars-sized kroppen treffer Jorden i løpet av noen få millioner år av sin dannelse. Virkningen fordampet mye av materialet i jordskorpen og mantelen og blåste dem ut i verdensrommet, og danner en ring rundt planeten. Dette materialet raskt coalesced å danne Månen — Jorden er konstant følgesvenn i dens endeløse vandringen rundt Solen.
Avstanden Mellom Jorden og Månen er Økende
Akkurat som en spinnende ice skater som bremser rotasjonen som han strekker armene, Jorden-Månen avstand er varig fordi Jorden roterer saktere hver dag., Månens gravitasjonsfelt innflytelse avtar Jordens pris på rotasjon ned av en og en halv tusendels sekund hvert 100 år. Tap av rotasjonsenergi — drivmoment, for fysikere i mengden — er nødvendigvis motsvares av en økning i Månens drivmoment, noe som resulterer i en større bane for Månen.
i Dag, Månen beveger seg mindre enn to inches i året lenger bort fra Jorden — et lite beløp, men lett målbare med moderne laser-alt-enheter.