Historien til den katalanske Språk
Kristen M. Razy
Lingvistikk 450
Dr. Hallen
24 februar 1998
INNLEDNING
I forsker på den historiske bakgrunnen for den katalanske språk, det har vært interessant å se at mye av endringen, har det gjennomgått har vært på grunn av politisk ledelse og problemer i Spania, og dermed, i Catalonia i seg selv. Kanskje nasjonal konflikt som endrer historien om et språk er et mønster som manifesterer seg ofte som en studier forskjellige språk, men det var en jeg var klar over, og det overrasket meg., Likevel, i min forskning på dette språket, jeg var også i stand til å komme til bedre å forstå bakgrunnen for Spania som land og som har vært hyggelig. Det har hjulpet meg til å se at et folks språk endringer, i det minste delvis, på grunn av endringer i religiøse syn, politikk og kultur som på overflaten kan virke irrelevant. Jeg håper gir her en kort historie av katalansk, som beskriver endringer som den har gjennomgått som følge av disse faktorene.,
GEOGRAFISK BAKGRUNN
Den katalanske-tale-regionen i Spania er funnet i den nordøstlige området av landet og omfatter Catalonia, Valencia, Balearene og Andorra, så vel som en øst-stripe av provinsene av Huesca, Zaragoza, og Teruel. Catalonia, en av de mest kjente katalanske-talende område, atskilt fra Frankrike av Pyreneene. Det grenser Aragon i vest og Valencia til sør. Dens østlige grensen er Middelhavet., Som dette området grenser til Frankrike, er det forståelig at det er noen kulturelle og politiske båndene mellom de to landene, som forklarer hvordan katalansk, på noen måter, språklig ligner Provençal, språket i sør-Frankrike.
Men, siden dette katalanske-talende regionen er så geografisk forbundet med resten av Spania, det er de som antar at katalansk er rett og slett en dialekt av spansk (Kastiljansk). Dette er ikke i alle tilfelle. Faktisk, språklig, katalansk er ganske forskjellig fra Kastiljansk. Katalansk mangler diphthongs så vanlig i Kastiljansk., For eksempel, i Kastiljansk kan man kanskje si bien (bra) eller bueno (god), mens i katalansk man ville si være og bo henholdsvis. Også, i katalansk, åpne – /e/ og lukket /e/, så vel som åpne /o/ og lukket /o/ er alle separate fonemer, mens i Kastiljansk det er bare åpne og lukkede varianter av de enkelte fonemer /e/ og /o/.
en Annen interessant notat om de to språkene er at både katalansk og Kastiljansk skille mellom de to verbene ser og estar (både betyr å være), men ikke på samme måte., For eksempel, en midlertidig tilstand er uttrykt i katalansk med verbet ser og i Kastiljansk med verbet estar.
OPPRINNELSE OG OVERSIKT
Med det, kan man anta at katalansk ikke, faktisk, stammer fra Kastiljansk. Det synes som om at det har alltid vært noe av en tvist som til nøyaktige opprinnelsen av katalansk. Det er noen som hevder at det bør være subgrouped som en Gallo-Romanske språk og andre som sier at det er en Ibero-Romansk språk. Det er også de som anser det som en enkelt dialekt variant av Provençal., Når det kommer ned til det imidlertid, språket bærer trekk av begge, men er akseptert som Ibero-Romantikk (Vallverdú 13). Det deler et felles bånd til Latin med andre Romantisk språk, og dette faktum, vil bli viktig i å diskutere endringer som har oppstått som et resultat av religiøse syn gjennom historien til Spania.
Det er også interessant å merke seg her en av de måter som katalansk ble klassifisert til den Romantiske språk familie., Ruhlen brukt som eksempel ordet ‘hånd’, sa at, i alle Romanske språk, ordet ‘hånd’ ser ut som noe MAN-: Rumenske mina, italiensk mano, fransk viktigste, katalansk ma, spansk mano, portugisisk mao. Den kognater er tydelig her, og deres skikkelse, viser også ett språk forhold til den andre av kontraster til ordet ‘hånd’ i andre, ikke-Romantisk språk. Han nevner som eksempler, engelsk hånd, russisk ruka, og Japansk te., (Ruhlen 28)
Det er tre viktigste dialektene av katalansk og disse ser ut til å være resultatet av en divisjon av landet ved Guifré jeg, Greven av Barcelona. Angivelig, han delt landet blant hans tre sønner, og hver region representerer nå en egen dialekt: sentral – (Barcelona, Gerona, Tarragona), øst-Pyrenean (Balear, Roussillon, Algherian), og vest-Pyrenean (Leridan, Valensiansk) (Vallverdú 14)., Jeg vil ikke fokusere, men på forskjellige dialekter; for mitt formål her, vil jeg snakke om katalansk i en generell forstand, forutsatt at en bred, historie vil omfatte også den grunnleggende bakgrunn av hver enkelt dialekt.
HISTORIE
Hva skiller seg ut mest i historien av katalansk, er at den har vært involvert i en nesten kontinuerlig kamp for fremtredende, med spansk (Kastiljansk). I det tiende århundre, den katalanske fylkene begynte å reconquer territorium fra Maurerne. Greven av Barcelona kom til makten over fylker og Barcelona ble kjent som hovedstaden eller «familie sete».,
På denne tiden, the language of Catalonia begynte å forandre seg og det kom faktisk til å variere ganske mye fra de andre Romanske dialekter i omkringliggende områder. I henhold til Vallverdú, det var denne beveger seg bort fra den opprinnelige dialekt som forårsaket «et typisk tilfelle av diglossia: H(igh) språk var Latin (brukt som formelle språk og i alle typer av dokumenter som er skrevet), mens L(ow) språk var Romantikk i Marca (brukes av alle i normal tale)» (15)., Det er interessant å merke seg imidlertid at diglossia bare eksisterte blant de øvre klasser, og innen de geistlige, som disse menneskene var den eneste som forsto Latin. Dette indikerer at en klasse forskjellsbehandling basert på språk eksistert fra begynnelsen av katalansk historie.
Med union of Catalonia og Aragon i begynnelsen av det tolvte århundre, katalansk begynte å spre seg sørover mot øyene og etablere seg i litteraturen som en definert språk., Latin ble ikke avvist, men fikk ta noe av andreplass til katalanske ikke bare i litteraturen, men i den felles talt samfunnet.
Ved tidlig 13. århundre, katalansk ble styrket som det nasjonale språket, spesielt i forhold til sin posisjon i det litterære verker av tiden. Selv fungerer som opprinnelig var skrevet på Latin ble oversatt til katalansk og distribuert. Literacy rate klatret og Latin ble mindre og mindre viktig.
Det 15. århundre viste seg å være en av stor betydning i historien av alle språk som det er kjent for oppfinnelsen av trykkpressen., Med den nye teknologien, prominence som katalansk hadde kommet for å nyte var enda mer allment anerkjent som den første boken til å være trykt på den Iberiske Halvøy dukket opp både i Valencia, og i den katalanske språk (Vallverdú 19).
til Tross for denne seieren, men katalansk lidd litt av et slag på denne tiden, så vel. Renessansens humanister i dag bidratt til en vekkelse av Latin som en kulturell språk og innenfor Kirken også., Oversettelse fra Latin til katalanske skjedd mindre og mindre som et resultat, og, faktisk, trenden var ett av å bli kjent med mange ulike språk, inkludert fransk og italiensk, forlater katalansk å lide i sin populære stående.
Noen sier at disse forholdene er hele årsaken til undergang. Vallverdú vil være uenig., Han sier at, «det var verken delvis oppstandelsen av Latin eller sporadiske dyrking av Kastiljansk, italiensk eller fransk–vanlige fenomener i hele Europa–som truede katalansk sin posisjon som et litterært språk, men den politiske innlevering av Països Katalanerne til Kronen av Castilla» (Vallverdú 19).
innsending oppstod da Ferdinand i Catalonia-Aragon giftet seg med Isabelle av Castilla i 1469. Målet ble å forene Spania og, i denne forstand, denne historiske hendelsen er et vendepunkt i katalansk historie., Catalonia ble en del av den spanske kronen, og tanken var at, for at Spania for å oppnå ønsket henne «forening», som alle hennes folk må snakke samme språk: Kastiljansk. Den katalanske regionene var, selvfølgelig, det primære målet for innsats og Castilianization begynte å tre i kraft i hele Valencia og Catalonia. Kastiljansk ble kjent som språk i den øvre klasse og som sådan, hadde også støtte fra Kirken., «Katalansk ble gradvis rykker ned til plebeier rang, og det overordnede språket ble vedtatt som et status symbol også av noen nonmobile segmenter av samfunnet» (Azevedo 310). Dette, som ville være forventet, forårsaket spredning av katalansk å bremse til en nær stå stille. Imidlertid, «katalansk aldri sluttet å være muntlig eller skriftlig, og forble normal middels av elementær utdanning, næringsliv og regionale myndigheter saker til tidlig i det attende århundre» (Azevedo 307).,
Likevel, det fortsatte å være en kamp mellom katalansk og Kastiljansk som hvert språk reflekterte en bestemt gruppe i samfunnet: «på den ene side den populære klasser (jordbruksarbeidere, arbeidere, håndverkere) og deler av borgerskapet, som snakket bare katalansk og forsto ingenting (eller lite) av Kastiljansk, og på den andre de herskende klassene og de intellektuelle som var diglossically tospråklig» (Vallverdú 21).
svar til kampen synes ikke umiddelbart åpenbare., Problemet hadde åpenbart blitt en av økonomisk status, og det var veldig økonomien i Spania i 1714 som gir et interessant bakteppe for den videre historien om katalansk:
år 1714 merket en økning i jordbruksproduksjonen, full sysselsetting, åpning av nye markeder, handel med Amerika-som er kombinert for å promotere den økonomiske utviklingen i Catalonia. Denne utviklingen er av avgjørende betydning hvis en skal forstå hvilke veier som moderne katalansk historie har fulgt., Enhet av Spania, som verken den seirende Bourbon hæren eller påfølgende undertrykkende tiltak hadde klart å oppnå, var i ferd med å bli realisert takket være nettopp til økonomisk fremgang katalanske society (Vallverdú 21).
Den positive økonomiske forhold som Spania var det nyter på den tiden bare bidratt til arbeidet med å Castilianize alle. Latin var, for det meste, forlatt og alle offisielle institusjoner ble laget for å bruke Kastiljansk. For første gang, Kastiljansk ble H(igh) språk, etterfulgt av katalansk, etterfulgt av Latin.,
På dette punktet, distinkte sosiale klasse faktor som spilte en viktig rolle i reduksjon av bruk av katalansk. Folk ønsket å klatre på den sosiale og økonomiske rangstigen og de forsto at vi snakker om katalansk ville, i samfunnets øyne, hindrer at prosessen. «Siden den oppadgående mobilitet anses som et ønskelig mål, diglossia er forsterket av en overvaluation av det overordnede språket som et middel til sosial og økonomisk forbedring, og det skaper forakt mot underordnet språk identifisert som tungen av dem som ikke kan stige sosialt» (Azevedo 310).,
Denne ideen om at en katalansk-talende person var sosialt og monetarily dårligere berørt dramatisk samfunnets grunnleggende enhet: familien. Innser at deres barn ville være samfunnsmessig feil hvis de ikke kunne snakke Kastiljansk, hadde de en tendens til å «oppdra sine barn snakker det overordnede språket, selv om selv, katalansk til hverandre» (Azevedo 310).
en Slik situasjon og kulturelle tap synes tragiske, men det var litt av en re-fødsel som et resultat av en nasjonal «kommer sammen» i krigen mot Frankrike., Fra 1793-1795, «spanske myndigheter selv brukt katalansk i offisielle kunngjøringer, og for en kort periode under Napoleons regel det ble gjort et offisielt språk som propaganda mål å vinne katalansk støtte» (Azevedo 311).
Med dette, litteratur begynte å blomstre igjen som, i kraft av den skriftlige temaer, nådde den offentlige interesse i katalansk historie. Dette førte til en vekkelse av bruk av språket i seg selv og i 1841 ble den første periodiske i katalansk ble publisert (kalt Lo Pare Arcangel).,
Denne vekkelsen ble etterfulgt av en økning i den velstående middelklassen og disse menneskene begynte å ønske regional sammenheng, som inkluderte ønske om å bruke katalansk. «I 1892, en koalisjon av partier, Unió Catalanista (Catalanist Union), som kalles for å gjøre katalansk den eneste offisielle språket i Catalonia, tilsetting av Katalanerne (født eller naturalisert) for offentlige kontoret, i en regional valuta, og full dømmende, lovgivende og utøvende makt-med andre ord, i nærheten fullstendig autonomi» (Azevedo 312)., Kampen for en regional identitet, gjennom bruk av deres eget morsmål, fortsatt pågår.
Positive fremskritt ble ikke tatt, men uten motstand. I 1936 borgerkrigen førte arbeidet til en slutt som kan ha hatt styrke til å gjenopprette den katalanske språket for godt. Regjeringen viste Catalonia autonomi som en «trussel mot integriteten i Spania» (Azevedo 315) og Castilianization igjen ble sterk i sin innsats. Lærerne i enda private skoler ble avfyrt hvis de ble hørt for å være snakker katalansk, ikke mindre undervisningen i klassene sine., Igjen ideen om at katalansk var språket av den lavere klasse var dominerende.
Likevel, arbeidet med å gjenopprette bruk av katalansk gikk videre. Det var begjæringer og kampanjer på en del av enkeltpersoner og private organisasjoner. Fremgangen var treg, og at de faktisk ikke før i 1966 var det en utskrift lov vedtatt at lettet restriksjoner på utskrift av litteratur på katalansk.
Selv i dag, deres kamp er ikke over., For tiden er det to store dialekter av snakket katalansk: Occidental, inndelt i Vest katalansk og Valencia, og Oriental, inndelt i Øst katalansk, Balearene, og Roussillonnais og inkluderer dialekt som snakkes i Alghero, Sardinia. Men selv nå, katalansk har vært i stand til å oppnå full normalisering. Det er fortsatt et mysterium med hensyn til om eller ikke det katalanske folk har lyst og utholdenhet til å fortsette kampen. Sikkert i det siste de har vist sin lojalitet til sitt eget morsmål, og deres ønske om å identifisere seg med det., Men, som historien har vist, religiøse, politiske og kulturelle forhold i Spania som helhet er sterke destruktive krefter. Overlevelsen av den katalanske språket, så er, vil avhenge av vilje og engasjement til sine folk, idet de kjemper for å overvinne den konflikten som er så mye en del av deres historie.
BIBLIOGRAFI
Azevedo, Milton M., Den Reestablishment av katalansk som Språk, Kultur. Hispanic Lingvistikk, 1984, 1, 2, 305-324.
Ruhlen, Merritt, Språk Opprinnelse. Nasjonalt Forum, Wntr 1996, v76, n1, 28-31.,
Vallverdú, Francesc, En Sociolinguistic Historie av katalansk. International Journal of Sociology of Språk, Berlin, Tyskland, 1984, 47, 13-28.